Prøvetaking hjorteviltjakta 2021

Det skal i 2021 tas følgende prøver:

• Hjerne og lymfeprøver CWD av rådyr, elg og hjort over ett år av fallvilt

Kjever fra hjort og elg over ett år fra fallvilt og dyr skutt under jakt

CWD

Det skal ikke tas CWD prøver av dyr skutt under jakt i 2021.

Hjerne og lymfeprøver av fallvilt:

I alle kommuner i hele Norge skal fallvilt av elg, hjort, rådyr og villrein som er 1 år eller eldre testes for skrantesjuke. Fallvilt er dyr som er påkjørt, er funnet død i naturen eller som er avlivet utenom ordinær jakt. Tilskudd til kommunene utbetales kun for prøver som er registrert i Hjorteviltregisteret og sendt til Veterinærinstituttet med korrekt merking.

Veterinærinstituttets hovedkontor har flyttet fra Adamstuen i Oslo til Ås i slutten av april, og har derfor ny adresse: Arboretveien 57, 1433 Ås. Alle de gamle returetikettene for CWD prøver skal kastes, mens alt annet materiell kan brukes. Nye portolapper kan fås på kommunehuset. Det er

fortrinnsvis kommunens ettersøksjegerne som tar prøver av fallvilt og som vil ha behov for disse portolappene. Prøvene tas av hjerne og bakre svelglymfeknuter. Dersom man ikke får tatt ut lymfeknutene skal hjerneprøven likevel sendes til Veterinærinstituttet for analyse.

Mer informasjon om hvordan man tar ut hjerneprøve og lymfeknuter for å teste et dyr for skrantesjuke finner du på siden https://www.hjortevilt.no/skrantesjuke/skrantesjukejaktinnsamling/ . Her finner du også informasjon om hvordan registrere prøve og hvordan man henter ut svar fra prøven.

Innsamling av kjever/tenner for aldersbestemmelse i CWD - kartleggingen og bestandsovervåkingsprogrammet for hjortevilt

Villrein fra Nordfjella og Hardangervidda med klassisk skrantesjuke var 18 år, mens hjorten og elgene med påvist atypisk skrantesjuke så langt har vært 12 år og eldre. Flere av dyrene med atypisk skrantesjuke har vært fallvilt, og man antar at aldersfordelingen hos fallvilt er forskjellig

fra aldersfordelingen hos hjortevilt skutt under jakt. Med bedre kunnskap om aldersfordelingene vil man med større sikkerhet kunne beregne forekomst av atypisk skrantesjuke i forhold til alder. Aldersdata fra fallvilt og jakt vil også bidra til mer presise estimater når man beregner

sannsynligheten for at ulike bestander er fri for skrantesjuke. Kunnskap om alder bidrar dessuten til å øke nytteverdien av data fra fallvilt og jakt som kunnskapsgrunnlag i hjorteviltforvaltningen.

 

Innsamling av kjever/tenner for aldersbestemmelse i CWD - kartleggingen og bestandsovervåkingsprogrammet for hjortevilt

 

Kjeveinnsamling:  

Kjeveinnsamlingen er todelt:

  • Fallvilt
  • Dyr felt under jakt

 

Kjeveinnsamling - Fallvilt:

Det skal leveres kjever fra hjort og elg som er 1 år og eldre for fallvilt. Ettersøkspersonell/kommunen sender inn kjever forløpende ved bruk av ferdig frankerte konvolutter som kommunen har fått tilsendt fra NINA (fås i resepsjonen på kommunehuset). For fallvilt renskjæres fremre del av kjeven, merkes med lapp beregnet for kjeve og sendes inn fortløpende. Husk at samme merkelapper skal på alle prøvene som sendes inn, kjeve, hjerne og lymfeprøver. Dyret og prøven registreres i hjorteviltregisteret. Tilskudd til kommunen utbetales kun for kjever/prøver der dyret er registrert i Hjorteviltregisteret og kjevekortet er korrekt utfylt.

 

Kjeveinnsamling - Hjort og elg 1 år og eldre felt under jakt:

For hjort og elg 1 år eller eldre skutt under jakt skal kjevene renskjæres, tørkes, og merkes. Dyret registreres på hjorteviltregisteret med alle data som art, vald, jaktfelt, dato, merkelappnummer, alder og kjønn, og vekt. Samme informasjon fylles ut på kjevelappen. Husk alle felter på kjevelappen. Det ble et større etterarbeid i fjor med fullstendig utfylling av kjevelapper, og fullstendig utfylling i hjorteviltregisteret. Informasjonen på kjevelappen og i hjorteviltregisteret må være sammenfallende. Husk å sette kjevelappen på riktig dyr. Ved å merke kjeven med riktig lapp umiddelbart, så unngår man forvekslinger av dyr. Kjevelapper kan fås på kommunehuset i skranken. Ikke bruk alternative kjevelapper. NINA som registrerer alder på dyrene trenger fullstendig informasjon både i hjorteviltregisteret og på lappen. Kjeven blir forkastet hvis de ikke finner dyret i hjorteviltregisteret, eller hvis det er tydelig feilmerking man ikke klarer å finne ut av.

Til merking brukes den store delen av CWD prøvelappen. Bruk bare en merkelapp pr dyr. Lappen til kjeve har hull, og man bruker tau eller lignende for å feste lappen til kjeven. Kjevene skal oppbevares til de kan sendes samlet. Sorter kjevene pr. jaktfelt i egen emballasje før de leveres kommunen samlet pr. vald sortert på jaktfelt. Innsamling og innsending skjer etter jakta er avsluttet, der kjevene leveres på kommunehuset. Innsending til NINA gjøres av kommunen. Det er viktig at merkelapp festes godt.

Du kan finne mer om kjeveinnsamling her: https://www.nina.no/Miljøovervåking/Hjortevilt/Kjever-og-livmormateriale-fra-hjortevilt .

Det viktigste er:

1. Ta ut kjeven straks dyret er slaktet.

2. Flå kjeven og skjær vekk det meste av kjøttet (trenger ikke fjerne absolutt alt)

3. Fyll ut kjevekortet med all informasjon om det skutte dyret, dato, vekt, navn på jeger, vald og jaktfelt. Bruk kjevekort da hvert kort har et unikt nummer som følger dyret og kjeven for videre registrering av blant annet alder.

4. Fest kjevelappen til kjeven med en tråd e.l. Oppdater med slaktevekt senere dersom dyret ikke veies med en gang.

5. Heng kjeven til tørk

6. Registrer dyret med art, vald, jaktfelt, dato, kjevelappnummer, alder og kjønn, og vekt i hjorteviltregisteret, Hjorteviltregisteret og kjevekortet må ha sammenfallende informasjon. Spesielt dato og vekt hadde avvikende registreringer i 2020, mange manglet også kjevelappnummeret.

7. Unngå å pakke kjeven i plast

8. Kjeven skal henge og tørke til den samles inn

9. Minst en hel kjevehalvdel inkludert fortennene skal leveres, se bilder under for kutting av kjeve

10. Valdene samler inn kjevene, sorter på jaktfelt og vald i egnet embalasje

11. Etter jakta er avsluttet leveres kjevene samlet på kommunehuset (sortert på jaktfelt og vald)

Kjevelapp/merkelapp

Merkelappen med opplysninger om dyrene (fellingslokalitet og fellingsdato, kjønn, nøyaktig vekt etc.) er viktig informasjon som både er viktig for forskningen og for den lokale hjorteviltforvaltningen. Kjevelappen brukes til å merke kjever fra felte dyr. Kjevelappen skal inneholde opplysninger om fellingslokalitet og fellingsdato, kjønn, nøyaktig vekt mm. Disse opplysningene er avgjørende for at innsendt materiale (kjever) skal kunne bearbeides og gi meningsfylt informasjon om hjorteviltbestanden og jakta i ulike områder.

  • Skriv tydelig
  • Fyll ut kjevelappen så fullstendig som mulig
  • Vei dyret nøyaktig
  • Minst en hel kjevehalvdel inkludert alle fortennene skal leveres
  • Informasjonen i hjorteviltregisteret og på lappen må være sammenfallende (i fjor var det forskjeller på fellingsdato og vekt på en del dyr, samt kjevelappnummer mangelet på en del dyr i hjorteviltregisteret)

Ved spørsmål om kjeveinnsamlingen kan undertegnede hos kommunen kontaktes, eller

Vebjørn Veiberg og Christer Mo Rolandsen hos NINA.

Christer Moe Rolandsen - christer.rolandsen@nina.no – telefon: 41613266

Vebjørn Veiberg - Vebjorn.Veiberg@nina.no – telefon: 957 00 510

Det er kommunen som arrangerer selve innsamlingen og innsendingen av kjever, og som skaffer til veie kjevelapper. Spørsmål om dette rettes til kommunen.

Jegerne skal registrere alle sine jaktdata på www.hjorteviltregisteret.no . Jeger logger seg inn med sitt jegernummer og fødselsdato. Det er også lansert en sett og skutt- app for registering av jaktdata.

Offentlig informasjon om skrantesjuke finnes på Hjorteviltportalen www.hjortevilt.no .

Ved observasjon av syke dyr som har symptomer på sykdommen meld fra til kommunen 71 29 11 11/948 52 854 (før kl 16.00), kommunens ettersøksring 414 35 660, eller Mattilsynet 22 40 00 00