Her kan du finne svar på noen av de mest vanlige spørsmålene

Enkelt kart (har kan du se gjeldene reguleringsplaner)

Avansert kart (her kan du søke på gnr og bnr)

Du kan bruke Eiendomsregisteret for å finne informasjon om eiendom og bygninger på eiendommen.

https://www.kartportal.no/ (Gislink drevet av Fylkeskommunen, fungerer dårlig i Edge)

https://gardskart.nibio.no/search (Gårdskart drevet av NIBIO)

Kulturminnesøk (Informasjon om kulturminner og kulturmiljøer)

Miljøatlas miljødirektoratet (Kart med diverse miljøtema)

https://www.kartverket.no/api-og-data/terrengdata  (Høydedata)

https://www.geonorge.no/ (Katalog over tilgjengelig kartdata, krever noe data / GIS kunnskap for å kunne brukes)

Naturbase kart (Miljødirektoratet, kartløsning veldig lik GisLink)

OpenStreetMap (Open source kartløsning, viser godt stier)

Kart - NVE (Kart fra Noregs vassdrags- og energidirektorat, veldig god oversikt over skredfarer og lignende)

Ett-trinns søknad

En ett-trinns søknad er en byggesøknad som inneholder alle de opplysninger som trengs for at du, eller det foretaket du har engasjert, kan begynne å bygge umiddelbart når søknaden er blitt godkjent av kommunen.

To-trinns søknad

Når du søker i to trinn søker du først om en rammetillatelse. Når denne er godkjent må du søke om igangsettingstillatelse før du kan begynne å bygge. To-trinns søknad er mest vanlig å benytte for større byggeprosjekter.

Kommuneplanens arealdel

En kommuneplan er en grovmasket arealplan for hele kommunen. Alle kommuner har en kommuneplan, og denne endres/rulleres som hovedregel hvert fjerde år. Kommuneplanen består av et kart som viser nåværende og planlagt arealbruk for kommunen og tilhørende bestemmelser. 

Hvis det ikke er vedtatt en reguleringsplan for eiendommen din, er det kommuneplanens som bestemmer hvordan du kan utnytte eiendommen din. Arealplanen blir vedtatt av kommunestyret og er et av de viktigste dokumentene for planlegging næringsutvikling, bomønster ol.

Reguleringsplan

En reguleringsplan regulerer hvordan arealene innenfor et avgrenset geografisk område kan brukes. Reguleringsplanen består av et kart av det regulerte område og tilhørende bestemmelser som forteller hva du kan gjøre i området, og ofte også hvordan. 

Bestemmelsene kan eksempelvis si noe om hvor høyt eller hvor mye du kan bygge på din tomt, eller om det er lov å bygge en butikk der. Reguleringsplanen blir vedtatt av kommunestyret, men man kan fremme en privat reguleringsplan for et område.

Situasjonskart

Situasjonskart er et kartutsnitt, hvor offentlige rammebetingelser for plan- og byggesaksbehandlinger er tegnet inn.

Disse opplysningene finner du på kommunens situasjonskart som tekst eller tegning:

• gårds- og bruksnummer (gbnr) på eiendommen og berørte nabo- og gjenboereiendommer for tiltaket
• eiendomsgrenser
• atkomst til eiendommen
• høydekurver
• målestokk
• rutenett med koordinter
• plangrunnlag (kommuneplan eller reguleringsplan)

Situasjonskartet skal være i målestokk 1:500 og skal ikke være eldre enn et år for at det skal kunne brukes.

Situasjonsplan

Situasjonskart + Det du skal bygge = Situasjonsplan

Situasjonsplanen er et kartutsnitt der de bygninger og anlegg det søkes byggetillatelse for, er tegnet inn og målsatt for å vise deres forhold til eksisterende omgivelser.

Tiltak er det du søker om å få gjøre. Det kan være å anlegge ny septiktank, bygge ny bolig, planere en del av eiendommen osv. 

Hva som til enhver tid regnes som et tiltak er regulert av Plan- og bygningsloven § 20-1

Tiltakshaver er personen som ønsker å få noe utført. Hvis du ønsker å bygge deg en ny bolig på en tomt du har kjøpt fra kommunen så er det du som er tiltakshaver. Vanligvis er det den som eier eiendommen som også er tiltakshaver.

Ansvarlig søker er en fagperson som jobber med å søke om byggetillatelser og er kommunens kontaktperson i saken.

Du trenger i utgangspunktet en ansvarlig søker når du planlegger et tiltak. Unntaket er de mindre byggetiltakene som er nevnt i plan- og bygningsloven § 20-4 og tiltakene som er unntatt fra søknadsplikt nevnt i plan- og bygningsloven § 20-5

Grad av utnytting forteller noe om hvor mye du kan bygge på eiendommen din. Den vanligste måter å angi utnytting på er §-BYA og §-BRA.

Oppdatert veileder finner du på DIBK sine sider.

Gesimshøyde er høyde til skjæringen mellom ytterveggens ytre flate og takflaten. Hvor taket er forsynt med et takoppbygg eller parapet som stikker mer enn 0,3 m opp over takflaten, regnes høyden til toppen av takoppbygget/parapetet. Gesimshøyde måles i forhold til ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen.

Byggegrenser er grenser det ikke er lov til å bygge over og er gjerne regulert i en arealplan eller reguleringsplan. Hvis en regulert byggegrense ikke er angitt mot vei, gjelder veilovens byggegrenser. Byggegrensen ivaretar krav til vegsystemet og trafikken med hensyn til vedlikehold, drift, brøyting og sikkerhet. Det inkluderer også krav til fri sikt og arealbehov ved mulig veiutvidelse.

Arealet utenfor en byggegrense skal i utgangspunktet ikke bebygges. Du må søke om dispensasjon dersom du ønsker å plassere noe over en regulert byggegrense.  

En dispensasjon er en særskilt tillatelse gitt på bakgrunn av en skriftlig søknad til å kunne fravike fra bestemmelser i plan- og bygningsloven, forskrifter, reguleringsplan eller bestemmelser. En dispensasjon kan gis som varig eller midlertidig og det kan knyttes vilkår til dispensasjonen. Et alternativ til å søke dispensasjon er å sende inn privat planforslag for gjeldende område.

Påbygg er en ny bygningsdel som plasseres på en eksisterende konstruksjon. En ny etasje, eller heving av taket, er et typisk påbygg. Du må søke med hjelp fra fagfolk dersom du skal bygge eller rive et påbygg.

Tilbygg er en utvidelse av en bygnings grunnflate.

Forhåndskonferanse er en frivillig ordning for å avklare forutsetninger for byggetiltaket, og rammene for den videre saksbehandlingen. Forhåndskonferanse kan benyttes ved alle typer tiltak etter plan- og bygningsloven. For tiltak som du selv kan søke kommunen om tillatelse til, kan du møte kommunen alene. For tiltak som krever at du engasjerer et firma til å ta seg av hele søknadsprosessen (tiltak som krever ansvarlig søker), bør du ha med deg firmaet til møtet. Kommunen har ansvar for å føre referat fra forhåndskonferansen.

Ta kontakt med kommunen for bestilling av forhåndskonferanse.

Altanen er en ikke-overbygd oppholdsplass på tak. Altanen kan også være understøttet av søyler eller stolper. Takterrasse brukes også for slike uteområder på tak. Siden ordet terrasse har sitt opphav i det latinske ordet for jord, terra, kan man si at utrykket er noe misvisende, men takterrasse brukes i større grad en altan i dagligtalen.

Balkongen krager ut fra en husfasade, uten understøtte fra bakken. Balkongen kan bæres av bjelker som er utkraget fra gulvet innenfor, eller av konsoller.

Terrassen ligger oftest på bakkeplan. Fra terrassen er det vanligvis inngang til stuen og trapp til nedenforliggende hage.

Verandaen er en åpen eller overbygd oppholdsplass som tilbygg til hus. Taket på verandaen kan være understøttet av stolper. Fra verandaen kan du som regel gå rett inn i stuen eller gå ned trappen til hagen.