Dersom du ønsker å gjennomføre et fysisk tiltak i et vassdrag krever det som hovedregel behandling og tillatelse etter flere lovverk.
Uttak av masser/grus fra vassdrag
Mange vassdrag tilføres store mengder grus. Massetransport i elvene en naturlig prosess. Uttak av grus kan endre denne prosessen i uheldig retning og på annen måte påvirke vassdragsmiljøet negativt, for eksempel ødelegge gyteområder eller ha uheldige virkninger på flom- og erosjonsforhold.
Uttak av masser skal meldes til kommunen for vurdering og ev. behandling etter pbl. Dersom tiltaket kan påvirke fisk, føre til erosjon eller endrede flomforhold, skal saken forelegges fylkesmannen og NVE. Fylkesmannen vurderer saken i forhold til allmenne interesser, lakse- og innlandsfiskloven og forurensningsloven. NVE vurderer om tiltaket er konsesjonspliktig etter vannressursloven.
Overtredelser kan medføre ulovlighetsoppfølging.
Veileder:
https://publikasjoner.nve.no/veileder/2021/veileder2021_01.pdf
NVE:
https://nve.no/konsesjon/tiltak-i-vassdrag-og-grunnvann/
Skal det søkes om tiltak etter vassressursloven finnes linken til oversikt over NVE skjema her:
https://nve.no/konsesjon/tiltak-i-vassdrag-og-grunnvann/soeke-om-tiltak-etter-vassressurslova/
Vassressursloven
Vassressursloven er den generelle loven om vassdrag og grunnvann. Den som skal iverksette tiltak som rører ved vassdrag eller grunnvann, må holde seg til lovens forskrifter.
Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) er myndighet etter vassressurslova § 8, og skal vurdere om vassdragstiltak er konsesjonspliktige.
For mer info om hvilke for tiltak som vil kreve konsesjon etter vassressurslova viser vi til Veileder til vassressursloven og NVEs behandling av vassdrags- og grunnvasstiltak (NVE Veileder 1/2021: https://publikasjoner.nve.no/veileder/2021/veileder2021_01.pdf). Vi viser også til NVEs side Tiltak i vassdrag og grunnvann: Tiltak i vassdrag og grunnvann - NVE . NVEs søknadsskjema for konsesjon etter vannressursloven finner du her: Søknad- og innrapporteringsordninger - NVE
Kravet om å opprettholde kantvegetasjon etter vassressurslova § 11.
"Langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr."
Vegetasjon langs vassdrag bidrar til å binde kantsonen og redusere faren for erosjon. Plantemateriale og insekt danner næringsgrunnlaget for livet i og langs elva. Vegetasjonen gir også skjul og demper solinnstrålingen til vassdraget.
Kantvegetasjonsbelte langs vassdrag fungerer som vandringskorridorer for vilt, og er også viktig som hekke- og leveområde for fugl. Vegetasjonssoner og vegetasjon langs vassdrag bidrar i de fleste sammenhenger til å redusere erosjonsfare og risiko for flomskader.
Kravet om å opprettholde kantvegetasjonen langs vassdrag er en selvstendig plikt etter vassressurslova. Etter forarbeidene til loven kan det drives en viss skjøtsel av kantvegetasjon, forutsatt at skjøtselen ikke medfører en biotopendring. Snauhogst er ikke tillatt.
Er det nødvendig å ta ut kantvegetasjon langs vassdrag i forbindelse med tiltak, er hovedregelen at dette krever dispensasjon fra vassressurslova § 11. Fylkesmannen er myndighet, og må kontaktes dersom det er i tvil om tiltak i kantsonen krever dispensasjon.
For mer utfyllende informasjon om temaet kantvegetasjon, samt søknadsskjema om dispensasjon for å fjerne kantvegetasjon langs vassdrag finner du hos Statsforvalteren: Kantvegetasjon langs vassdrag | Statsforvaltaren i Møre og Romsdal (statsforvalteren.no) .
Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag; jf. § 7 i Lakse- og innlandsfiskloven
Fiskens frie vandringsveier og gyte-, oppvekst- og leveområde må ikke forringes eller endres uten at det er gitt tillatelse etter Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. og tilhørende forskrift om fysiske tiltak i vassdrag. Fylkesmannen har myndighet på elvestrekninger der det går laks og/eller sjøaure, imens Fylkeskommunen er myndighet på elvestrekningar hvor det bare går innlandsfisk.
Vi gjør oppmerksom på at utlegging eller fjerning av stein, bygging av terskler, utlegging av gytegrus og all graving i elv er søknadspliktige tiltak.
Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag § 1 sier at det uten tillatelse er forbudt å gjennomføre fysiske tiltak som:
a) medfører eller kan medføre fare for forringelse av produksjonsmuligheter for fisk eller andre ferskvannsorganismer,
b) bygging av terskler, graving av fiskehøler og utlegging av større steiner som kan øke eller forskyve fangst av fisk i vassdrag, og
c) har til til hensikt å forandre fiskearter sin produksjon, bestandsstørrelse eller utbredelse.
Punkt a og b gjelder ikke dersom tiltaket krever konsesjon etter vassdragsreguleringsloven eller vannressursloven.
Søknad om tillatelse til fysiske tiltak i vassdrag
Ved søknad til Statsforvalteren er det søkers ansvar å skaffe nødvendige opplysninger, slik at Statsforvalteren kan vurdere om tillatelse kan gis, og eventuelt på hvilke vilkår. Dersom du er usikker på hvilke opplysninger som trengs så kan du ta kontakt med Statsforvalteren.
Forholdet til plan og bygningsloven
Kommunen skal avgjøre hvorvidt tiltaket er i tråd med vedtatte kommuneplaner eller reguleringsplaner, og evt. vurdere om det kan gis dispensasjon og/eller byggetillatelse. Vassressursloven og Lakse- og innlandsfiskeloven er særlover. Derfor er det ved fysiske tiltak nær og i vassdrag behov for å avklare om det trengs tillatelse etter disse lovene, selv om det foreligger tillatelse etter plan- og bygningsloven.
For raskest mulig saksbehandling anbefaler vi at søknad også sendes til kommunen hvor tiltaket ønskes gjennomført, Statsforvalteren og NVE.
Det følger av vassressursloven § 20 at man i størst mulig grad skal samordne seg dersom en sak blir berørt av flere lover. Det kan gis fritak fra søknadsplikten dersom forvaltningsmyndighetene for de enkelte særlovene finner at det i reguleringsplan for et område er satt nødvendige vilkår som sikrer hensynet til kantsoner, vassdrag og fisk. Dette må avklares med den aktuelle sektormyndighet i den enkelte sak. Videre følger av plan- og bygningslova § 1-4, andre ledd at; Plan- og bygningsmyndighetene skal samarbeide med andre offentlige myndigheter som har interesse i saker etter plan- og bygningsloven og innhente uttalelse i spørsmål som hører under vedkommende myndighets saksområde.
For ordens skyld nevns også plan- og bygningsloven § 1-8, hvor det blant annet kommer frem at;
- I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser.
Dette blir vanligvis vurdert gjennom kommuneplanprosessen eller ved reguleringsplanlegging.
Oppsummering:
Tiltak i og langs vassdrag må vurderes etter vassressursloven og laks- og innlandsfiskloven med tilhørende forskrift. Det må også avklares om det trengs tillatelse etter disse lovene ved planarbeid etter plan- og bygningsloven