Nabovarsel

Skal du utføre søknadspliktige byggetiltak stilles det krav til nabovarsling. Naboer og gjenboere skal varsles før søknad om tiltak sendes kommunen. Nabovarsel kan gis på tre måter; enten ved e-post, personlig oppmøte eller ved rekommandert sending. Du velger selv hvilke naboer og gjenboere som skal varsles på hvilken måte.

Hvem må du varsle?

Før du sender inn en søknad om å bygge noe på en eiendom, må du varsle naboer og gjenboere og gi de mulighet til å uttale seg.

  • En naboeiendom har felles grense med den eiendommen du skal bygge på
  • Gjenboereiendommer ligger på den andre siden av et åpent areal, for eksempel en vei, parkeringsplass, lekeplass, friareal og lignende.

NB! Både eiere av bebygde og ubebygde eiendommer skal varsles. Dersom det er registrert flere eiere, skal alle varsles. 

Offentlige eiere skal også varsles.

For sameie, seksjoner eller fellesarealer må du varsle styret, ved for eksempel styreleder. Er det ikke valgt styre, må du varsle alle medeiere.

Det sendes også nabovarsel til grunneier på eiendommen tiltaket gjelder, dersom det ikke er formell grunneier som er tiltakshaver.

 

Hva skal et nabovarsel inneholde?

  • Fylt ut skjema "nabovarsel" 

  • Målsatte tegninger: snitt og fasadetegninger i målestokk 1:100

  • Situasjonskartet med inntegnet tiltak og nødvendig terreng endringer.

  • Opplysninger om dispensasjon (Dersom du søker om dispensasjon)

    • Hvilken bestemmelse du søker dispensasjon fra

    • Begrunnelse for søknad om dispensasjon.

 

Tre forskjellige blanketter

 > Blanketten Nabovarsel sendes til naboene

 > Opplysninger gitt i nabovarsel og Kvittering for nabovarsel sendes inn til kommunen sammen med søknaden.

 

Hvordan varsler du?

Naboene skal få utlevert tegninger og situasjonsplan som viser ytre forhold for hva du skal gjøre og opplysninger om en eventuell dispensasjon. Du kan bruke en egen tjeneste for å finne ut hvem du skal varsle, og lage de dokumentene du trenger for å sende nabovarsel. Du kan også kontakte Servicekontoret for å få naboliste.

Nabovarselet kan gis på tre måter:

  • Personlig oppmøte. Velger du å overlevere personlig skal nabo/gjenboer krysse av, datere og signere på Kvittering for nabovarsel for at varselet er mottatt. Krysset skal være i feltet for Varsel er mottatt. Dersom nabo / gjenboer i tillegg krysser av i feltet for Samtykker i tiltaket betyr det at nabo/gjenboer allerede nå sier at vedkommende ikke har noe å bemerke til det du skal gjøre (NB! Hvis naboen din ikke krysser i feltet for samtykker må du vente 14 dager før du sender inn søknad).

  • Ved sending via e-post. Velger du å sende varselet elektronisk, kan dette gjøres for eksempel som e-post om du kjenner nabo/gjenboers e-postadresse. For at varslingen skal være gyldig må nabo/gjenboer svare at e-posten er mottatt. (Automatisk generert svar holder ikke.) Utskrift av svarmailen fra nabo må vedlegges Kvittering for nabovarsel. Etter at varslene er sendt, skal naboene få minst 14 dager til å uttale seg om tiltaket. Naboene skal sende sine uttalelser (merknader) til deg. 

  • Rekommandert sending. Velger du å sende varsel som registrert postsending til en eller flere naboer/gjenboere, skal kvittering fra posten legges ved for at dette er gjort. Postkontoret signerer for dette, samtidig som et gult kvitteringsmerke limes på blanketten Kvittering for nabovarsel. 

Disse tre metodene kan kombineres. Når du sender inn byggesøknaden til kommunen, skal du legge ved naboenes merknader, en kvittering for nabovarsling som viser hvem som har mottatt varsel, og opplysninger gitt i nabovarsel.

 

Hva når nabovarsel er levert?

Naboer og gjenboere skal ha minst 2 ukers frist til å komme med eventuelle merknader. Fristen gjelder fra varselet er sendt og grunnlagsmaterialet er gjort tilgjengelig, til søker mottar eventuelle merknader. Om naboer og gjenboere har merknader skal de sende disse skriftlig til søker. Om du som søker mottar merknader skal du sørge for at disse blir vurdert før søknaden sendes kommunen. Som søker skal du redegjøre for eventuelle merknader og vurderingen av disse når du sender søknaden til kommunen. Vær oppmerksom på at eventuelle endringer av prosjektet som følge av nabomerknader kan føre til at det er nødvendig med ny nabovarsling. Søknaden kan uavhengig av merknader eller ikke, først sendes kommunen etter at fristen for å komme med merknader har gått ut.

 

Du trenger ikke varsle om mindre endringer

Hovedregelen er at du alltid skal varsle om byggearbeider. Du trenger likevel ikke å varsle når naboene i liten grad blir berørt. Dette gjelder for eksempel:

  • når du kun skal gjøre innvendige arbeider

  • når det er store avstander til nærmeste nabo (mer enn 200 meter)

  • når du skal gjennomføre mindre utvendige tiltak som er lite synlig kan nabovarsling begrenses til de 2 - 3 nærmeste naboer.

 

Hvor lenge er nabovarsling gyldig?

Nabovarslingen er gyldig i ett år. Dersom søknaden ikke er sendt kommunen innen ett år etter varslingen, må du varsle på nytt.
 

Riving

Gjelder søknaden riving skal søkeren varsle og dokumentere at de som eventuelt har pengeheftelser i eiendommen, er varslet om søknaden.

Grannelovens bestemmelser om nabovarsling kan komme til anvendelse for tiltak som ikke skal behandles etter plan- og bygningsloven. Nabovarsling etter granneloven er bygningsmyndighetene uvedkommende. 

 

Vil du lese mer om nabovarsel lese i byggesaksforskriften (SAK10)