Skal du bygge, rive eller endre?

Veiledninger og svar på de vanligste spørsmål finner du her. Utover det finner du all nødvendig informasjon, inkludert søknadsskjemaer  på hjemmesiden til Direktoratet for byggkvalitet.

Direktoratet for byggkvalitet sin hjemmeside

SIDEN ER UNDER UTARBEIDELSE - DET ER MULIG AT INFORMASJON DU FINNER PÅ SIDEN ER UNØYAKTIG

 

Byggesak

Her finner du svar på de vanligste spørsmål vi får om byggesak.
Jeg ønsker å prate med en saksbehandler

Vi anbefaler at du først ser om du finner svar på det dine spørsmål her på denne siden, eller ved å følge linken til direktoratet for byggkvalitet.

Dersom du ikke finner svar på ditt spørsmål her eller på dibk.no kan du ringe servicekontoret på 71 29 11 11

Hvordan sender jeg inn søknad og andre papir til kommunen?

 

Det raskeste er når du sender inn post digitalt. (Krever bank-id / tilsvarende)

Her sender du elektronisk til Plan- og Byggesak

Hva skal tittel og kommentar inneholde?

 

Tittel: Gårds og bruksnummer NAVN - Hva gjelder det (kort)

Eksempel: 1/1 - Gro V. Kvern - Ferdigattest

Kommentar

  • Saksreferanse hvis papir til pågående sak
  • Hva saken gjelder
  • Andre merknader

Eksempel:

Bygg 20/202020

Søknad om ferdigattest for tilbygg eneboligen i Veiveien 1

 

Det er også mulig å logge inn på Min Side opp til høyre

Kan jeg bygge selv?

Dersom du kan søke selv, så står du også ansvarlig for gjennomføringen. Du kan få en profesjonell til å gjøre selve jobben, eller du kan gjøre det selv. Dette gjelder også for tiltak som ikke krever søknad. 

For tiltak som krever ansvarsrett kan du i utgangspunktet ikke bygge selv. Dersom du har kompetanse og erfaring, er det mulig å søke som selvbygger for bygg i tiltaksklasse 1.

Må jeg søke?

Det avhenger av hva og hvor du skal bygge. Flere ting påvirker men spesielt reguleringsplan og arealplan er viktig å lese. 

Vi anbefaler også sterkt å se på Direktoratet for byggkvalitet sin veileder.

Dibk sin veileder

Hvor finner jeg kart over eiendommen min?

Kartløsninger

Kart med eiendomsgrenser, reguleringsplaner, og lignende

Enkelt kart (har kan du se gjeldene reguleringsplaner)

Avansert kart (her kan du søke på gnr og bnr)

Her finner du eiendomsinformasjon

Du kan bruke www.seeiendom.no for å finne informasjon om eiendom og bygninger på eiendommen.

Oversikt andre nyttige kartløsninger

https://www.kartportal.no/ (Gislink drevet av Fylkeskommunen, fungerer dårlig i Edge)

https://gardskart.nibio.no/search (Gårdskart drevet av NIBIO)

Kulturminnesøk (Informasjon om kulturminner og kulturmiljøer)

Miljøatlas miljødirektoratet (Kart med diverse miljøtema)

https://hoydedata.no/LaserInnsyn/ (Høydedata)

https://www.geonorge.no/ (Katalog over tilgjengelig kartdata, krever noe data / GIS kunnskap for å kunne brukes)

Naturbase kart (Miljødirektoratet, kartløsning veldig lik GisLink)

OpenStreetMap (Open source kartløsning, viser godt stier)

 

Hvor finner jeg kvalifiserte fagfolk/foretak

Kommunen har ikke anledning til å anbefale deg noen konkrete personer eller foretak. Du kan bruke gule sider i telefonkatalogen eller andre søketjenester som for eksempel:

  • Sentralt godkjente foretak - Sentralt godkjent er en kvalitetsordning for foretak i byggenæringen. Registeret har oppysninger om alle foretak som har fått rett til å bruke kvalitetsmerket sentralt godkjent.
  • Finn arkitekt - er en tjeneste fra Norske arkitekters landsforbund
Hva gjør jeg når det mangler ferdigattest?

Ferdigattest utstedes kun for bygg hvor det har vært søkt, og kommunen har gitt tillatelse. Sjekk først om huset/bygget er så gammelt at det ikke har vært krav om byggetillatelse eller ferdigattest. Alle søknadspliktige tiltak, med krav om ansvarlig foretak, der søknad er fremmet etter 1.1.1998 skal ha en ferdigattest før de kan tas i bruk. Dette gjelder både mindre tiltak som du selv står ansvarlig for, og større tiltak med profesjonelle foretak involvert.

Link til "søknad om ferdigattest (.pdf)".

Kommunen gir ferdigattest når det kan dokumenteres at tiltaket er prosjektert og utført i samsvar med tillatelsen og plan- og bygningsloven.

Kommunen kan ikke gi ferdigattest for tiltak det er søkt om før 01.01.1998, jf. plan- og bygningslovens § 21-10, femte ledd.

Det er ord og begrep jeg ikke forstår

Begrep

Her finner du forklaring på de vanligste begrep brukt i byggesak.
Ett-trinns søknad og To-trinns søknad

Ett-trinns søknad

En ett-trinns søknad er en byggesøknad som inneholder alle de opplysninger som trengs for at du, eller det foretaket du har engasjert, kan begynne å bygge umiddelbart når søknaden er blitt godkjent av kommunen.

To-trinns søknad

Når du søker i to trinn søker du først om en rammetillatelse. Når denne er godkjent må du søke om igangsettingstillatelse før du kan begynne å bygge. To-trinns søknad er mest vanlig å benytte for større byggeprosjekter.

Kommuneplan og reguleringsplan

Kommuneplanens arealdel

En kommuneplan er en grovmasket arealplan for hele kommunen. Alle kommuner har en kommuneplan, og denne endres/rulleres som hovedregel hvert fjerde år. Kommuneplanen består av et kart som viser nåværende og planlagt arealbruk for kommunen og tilhørende bestemmelser. 

Hvis det ikke er vedtatt en reguleringsplan for eiendommen din, er det kommuneplanens som bestemmer hvordan du kan utnytte eiendommen din. Arealplanen blir vedtatt av kommunestyret og er et av de viktigste dokumentene for planlegging næringsutvikling, bomønster ol.

Reguleringsplan

En reguleringsplan regulerer hvordan arealene innenfor et avgrenset geografisk område kan brukes. Reguleringsplanen består av et kart av det regulerte område og tilhørende bestemmelser som forteller hva du kan gjøre i området, og ofte også hvordan. 

Bestemmelsene kan eksempelvis si noe om hvor høyt eller hvor mye du kan bygge på din tomt, eller om det er lov å bygge en butikk der. Reguleringsplanen blir vedtatt av kommunestyret, men man kan fremme en privat reguleringsplan for et område.

Situasjonskart og situasjonsplan

Situasjonskart

Situasjonskart er et kartutsnitt, hvor offentlige rammebetingelser for plan- og byggesaksbehandlinger er tegnet inn.

Disse opplysningene finner du på kommunens situasjonskart som tekst eller tegning:

  • gårds- og bruksnummer (gbnr) på eiendommen og berørte nabo- og gjenboereiendommer for tiltaket
  • eiendomsgrenser
  • atkomst til eiendommen
  • høydekurver
  • målestokk
  • rutenett med koordinter
  • plangrunnlag (kommuneplan eller reguleringsplan)

Situasjonskartet skal være i målestokk 1:500 og skal ikke være eldre enn et år for at det skal kunne brukes.

Situasjonsplan

Situasjonskart + Det du skal bygge = Situasjonsplan

Situasjonsplanen er et kartutsnitt der de bygninger og anlegg det søkes byggetillatelse for, er tegnet inn og målsatt for å vise deres forhold til eksisterende omgivelser.

Tiltak

Tiltak er det du søker om å få gjøre. Det kan være å anlegge ny septiktank, bygge ny bolig, planere en del av eiendommen osv. 

Hva som til enhver tid regnes som et tiltak er regulert av Plan- og bygningsloven § 20-1

 

Tiltakshaver

Tiltakshaver er personen som ønsker å få noe utført. Hvis du ønsker å bygge deg en ny bolig på en tomt du har kjøpt fra kommunen så er det du som er tiltakshaver. Vanligvis er det den som eier eiendommen som også er tiltakshaver.

Tiltaksklasse
Ansvarlig søker

Ansvarlig søker er en fagperson som jobber med å søke om byggetillatelser og er kommunens kontaktperson i saken.

Du trenger i utgangspunktet en ansvarlig søker når du planlegger et tiltak. Unntaket er de mindre byggetiltakene som er nevnt i plan- og bygningsloven § 20-4 og tiltakene som er unntatt fra søknadsplikt nevnt i plan- og bygningsloven § 20-5

Grad av utnytting

Grad av utnytting forteller noe om hvor mye du kan bygge på eiendommen din. Den vanligste måter å angi utnytting på er §-BYA og §-BRA.

Oppdatert veileder finner du på DIBK sine sider.

Gesims og gesimshøyde

Gesimshøyde er høyde til skjæringen mellom ytterveggens ytre flate og takflaten. Hvor taket er forsynt med et takoppbygg eller parapet som stikker mer enn 0,3 m opp over takflaten, regnes høyden til toppen av takoppbygget/parapetet. Gesimshøyde måles i forhold til ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen.

Byggegrenser

Byggegrenser er grenser det ikke er lov til å bygge over og er gjerne regulert i en arealplan eller reguleringsplan. Hvis en regulert byggegrense ikke er angitt mot vei, gjelder veilovens byggegrenser. Byggegrensen ivaretar krav til vegsystemet og trafikken med hensyn til vedlikehold, drift, brøyting og sikkerhet. Det inkluderer også krav til fri sikt og arealbehov ved mulig veiutvidelse.

Arealet utenfor en byggegrense skal i utgangspunktet ikke bebygges. Du må søke om dispensasjon dersom du ønsker å plassere noe over en regulert byggegrense.  

Dispensasjon

En dispensasjon er en særskilt tillatelse gitt på bakgrunn av en skriftlig søknad til å kunne fravike fra bestemmelser i plan- og bygningsloven, forskrifter, reguleringsplan eller bestemmelser. En dispensasjon kan gis som varig eller midlertidig og det kan knyttes vilkår til dispensasjonen. Et alternativ til å søke dispensasjon er å sende inn privat planforslag for gjeldende område.

Påbygg

Påbygg er en ny bygningsdel som plasseres på en eksisterende konstruksjon. En ny etasje, eller heving av taket, er et typisk påbygg. Du må søke med hjelp fra fagfolk dersom du skal bygge eller rive et påbygg.

Tilbygg

Tilbygg er en utvidelse av en bygnings grunnflate.

Forhåndskonferanse

Forhåndskonferanse er en frivillig ordning for å avklare forutsetninger for byggetiltaket, og rammene for den videre saksbehandlingen. Forhåndskonferanse kan benyttes ved alle typer tiltak etter plan- og bygningsloven. For tiltak som du selv kan søke kommunen om tillatelse til, kan du møte kommunen alene. For tiltak som krever at du engasjerer et firma til å ta seg av hele søknadsprosessen (tiltak som krever ansvarlig søker), bør du ha med deg firmaet til møtet. Kommunen har ansvar for å føre referat fra forhåndskonferansen.

Ta kontakt med kommunen for bestilling av forhåndskonferanse.

Altan - Balkong - Terrasse - Veranda

Altanen er en ikke-overbygd oppholdsplass på tak. Altanen kan også være understøttet av søyler eller stolper. Takterrasse brukes også for slike uteområder på tak. Siden ordet terrasse har sitt opphav i det latinske ordet for jord, terra, kan man si at utrykket er noe misvisende, men takterrasse brukes i større grad en altan i dagligtalen.

Balkongen krager ut fra en husfasade, uten understøtte fra bakken. Balkongen kan bæres av bjelker som er utkraget fra gulvet innenfor, eller av konsoller.

Terrassen ligger oftest på bakkeplan. Fra terrassen er det vanligvis inngang til stuen og trapp til nedenforliggende hage.

Verandaen er en åpen eller overbygd oppholdsplass som tilbygg til hus. Taket på verandaen kan være understøttet av stolper. Fra verandaen kan du som regel gå rett inn i stuen eller gå ned trappen til hagen.

 

Jeg ønsker å se veiledninger