Torsdag 9. mars gjennomførte Veterinærinstituttet, lokal koordinator og flere frivillige fra Batnfjorden rognplanting av overskuddsrogn i Batnfjordselva på ikke-anadrom strekning.  Ti bokser med overskuddsrogn fra sjøørret ble satt ut på forskjellige steder i vassdraget. Dette ble nok en fin dag med godt samarbeid mellom aktørene og de frivillige.

Les mer om rognplanting i Batnfjord

Dersom du ønsker å gjennomføre et fysisk tiltak i et vassdrag krever det som hovedregel behandling og tillatelse etter flere lovverk.

Uttak av masser/grus fra vassdrag

Mange vassdrag tilføres store mengder grus. Massetransport i elvene en naturlig prosess. Uttak av grus kan endre denne prosessen i uheldig retning og på annen måte påvirke vassdragsmiljøet negativt, for eksempel ødelegge gyteområder eller ha uheldige virkninger på flom- og erosjonsforhold.

Uttak av masser skal meldes til kommunen for vurdering og ev. behandling etter pbl. Dersom tiltaket kan påvirke fisk, føre til erosjon eller endrede flomforhold, skal saken forelegges fylkesmannen og NVE. Fylkesmannen vurderer saken i forhold til allmenne interesser, lakse- og innlandsfiskloven og forurensningsloven. NVE vurderer om tiltaket er konsesjonspliktig etter vannressursloven.

Overtredelser kan medføre ulovlighetsoppfølging.

Livet i elvene er i stor grad avhengig av vegetasjonen langs elvekanten. Kantvegetasjon er også et grøntelement som binder grøntområder sammen – særlig i store monokulturer som jordbruksområder. Mange steder er kantvegetasjonen under press.

Kantvegetasjon gjenspeiles i et omfattende regelverk som setter rammer for tiltak. De mest sentrale lovene er vannressursloven, landbrukslovgivningen og plan- og bygningsloven. Disse lovene har imidlertid ulik innretning og forvaltes av ulike etater. Lovverket omhandles i veileder 2/2019 – Kantvegetasjon.

Link til veileder: http://publikasjoner.nve.no/veileder/2019/veileder2019_02.pdf