Gjemnes kommune har mottatt bekymringsmeldinger vedrørende vannkvaliteten i Batnfjordelva. Kommunen har på dette grunnlag tatt vannprøver i nedre del av elva, og det har blitt påvist høye verdier av termotolerante koliforme bakterier. Det ble målt 5 200 bakterier per 100 ml. Dette er mye høyere enn anbefalt badevann ifølge folkehelseinstituttet. Tabellen under viser normene for mikrobiell kvalitet på badevann i friluft.     På bakgrunn av dette oppfordrer Gjemnes kommune at publikum ikke benytter vannet i nedre del elva til bading eller konsum. Det oppfordres også til å følge med på husdyr og kjæledyr ikke drikker av elva. Kommunen har fokus på kvaliteten på vannet i elva, og følger opp saken.

Vi har behov for frivillige som ønsker å være aktivitetsvenn til personer med demens/kognitiv svikt, både hjemmeboende og på institusjon.

Endringene har virkning fra 1. november 2020. 

Renovering av Batnfjord skule pågår som planlagt. Det vil bli et omfattende byggearbeid. Store deler av skolen skal renoveres, i tillegg skal skolen utvides med påbygg. I forbindelse med byggeprosjektet er deler av skolens område avsperret slik at entreprenøren får utføre sitt arbeid og samtidig ivareta sikkerheten. Kommunen ber alle lærere, elever, foreldre og andre som ferdes på skolens område om å respektere sperringene som er satt opp.

Det pågår nå et arbeid med utarbeidelse av skogbruksplaner i regi av Allskog i Gjemnes kommune.

Gjemnes kommune vil informere sine innbyggere om utkjøring/hjemlevering av pakker på vegne av Posten.

     

Generelt for lagring av rundballer gjelder forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav § 21: «Silopressaft skal samles opp og lagres slik at den ikke fører til forurensing eller fare for forurensing.»  Nesten alle rundballer vil gjennom lagring avgi næringsstoffer ved avrenning. For å unngå forurensing er det avgjørende at dette samles opp eller at rundballene ligger slik at næringsstoffene infiltreres i underlaget og ikke renner eller vaskes direkte ut i bekker eller elver. 1 liter silopressaft kan ødelegge 5000 liter vann, og silopressaft har derfor stor negativ påvirkning på vannkvaliteten i vassdrag. 

Plast i ulike former er mye brukt i landbruket. Rundballeplast utgjør en stor del av plastbruken i landbruksnæringa, men blir fort et lite velkomment syn i landskapet dersom det blir liggende igjen som rester på et jorde, hengende i trær eller flytende i vassdrag.   I tillegg til å være lite pent å se på, har plastforurensing uheldige konsekvenser for naturen rundt oss. Plasten brytes sakte ned, og blir tilslutt til små partikler som kan bli fraktet over store avstander, og hoper seg opp i naturen. Både store og små plastbiter kan skade levende organismer.  Det er viktig at landbruksnæringa er flinke til å håndtere landbruksplasten riktig og miljøvennlig. Både det å hindre spredning av plast og å levere inn landbruksplast til gjenvinning er viktige tiltak for å fremme en miljøvennlig landbruksnæring. Du som bruker landbruksplast har ansvaret for å sørge for at plasten blir håndtert riktig, og ikke blir spredd i naturen. All landbruksplast er næringsavfall, og skal leveres til godkjent mottak. Det har vært stort fokus på plastforurensningen i havene de seneste årene. Mye av denne plasten kommer fra kilder på land, ved at den transporteres ut i havene med vann eller vind.

Mattilsynet har laga «Smittevernveileder for produksjon av frukt, bær, grønnsaker og potet» Rettleiar ligg her.: